Ingen kjangs

Skriver du «kjangs», «sjans», «sjangs», eller kanskje «tjangs»? De fleste av oss både skriver og uttaler ordet feil. I hovedstaden uttaler de fleste ordet med en tykk sch-lyd, og i hvert fall ikke med kj-lyd. Men den riktige skrivemåten er «kjangs».

Skrivemåten er fremmed for mange. Spør man folket, altså Google, finner man at langt de fleste bruker skrivemåten «sjans» (502 000 treff). Noen hundre tusen færre treff får «sjangs» (154 000), mens den korrekte skrivemåten «kjangs» får kun 18 900 treff! Den pussige avarten «tjangs» får hele 9 300 treff.

Nesten like mange treff som «sjans» får skrivemåten «sjangse» (318 000), som vel heller er en forfeilet «sjanse» (3 040 000 treff). Men en sjanse er altså noe litt annet enn det å ha kjangs, selv om ordene har samme opprinnelse.

Bokmålsordboka definerer «kjangs» slik:

«kjangs m1 (eng. chance) sjanse (I)

prøve å få kjangs hos damene / du har ikke kjangs til å klare det»

Det har altså med utsikter til gevinst å gjøre, gjerne på sjekkemarkedet, hovedsakelig for menn. Nynorskordbokas definisjon av ordet lyder nesten likt:

«kjangs m1 (eng. chance) sjanse (I), kans

få kjangs få kontakt med person av motsett kjønn»

Denne siste definisjonen gir også kvinner en kjangs. Og bra er det, ellers ville de ikke hatt nubbesjanse (ja, merkelig nok heter det ikke «nubbekjangs»).

Kilde: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kjangs&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge